– De unge og foreldrene deres er på jakt etter en diagnose
Langt flere spør legen om de har ADHD nå enn for bare sju år siden. Kan «Fem tegn til ADHD»-videoer på Tiktok ha skylda?
– Jeg tror sånne videoer kan gjøre at folk tror de har en eller annen sykdom eller tilstand når de egentlig ikke har det, sier Donia Jadir (17).
Hun går i andre klasse på studiespesialisering ved Sola videregående skole. Denne formiddagen leser hun og venninnene til psykologiprøve.
Da gjelder det å holde konsentrasjonen.
Syns du det er vanskelig? I så fall skorter det ikke på Tiktok-videoer som forteller deg at du kan ha ADHD.
Tiktok er full av videoer med «signs of ADHD» (tegn til ADHD) som lister opp årsak etter årsak til at du kan ha ADHD. Som hvis du piller på ting, utsetter ting, blir lett frustrert, avbryter folk eller føler deg misforstått.
– Jeg har sett sånne videoer. Men hallo, alle prokrastinerer jo! De tegnene er ting alle gjør eller har gjort, sier Jadir.
– Alle har lyst til å ha ADHD
– Når du ser sånne videoer, begynner du å tenke at du er annerledes enn alle andre, sier Celine Rege (17).
– Har du trodd at du har ADHD?
– Ja! Du blir så oppmerksom på symptomene og diagnosen. Du tenker «jeg gjør jo også det, da må jeg ha ADHD».
– Jeg blir ikke lei meg når jeg ser sånne videoer, men jeg føler meg annerledes der og da. Det hadde jeg ikke gjort hvis jeg ikke hadde sett videoene, sier Jadir.
Flere av videoene oppfordrer til selvdiagnostisering gjennom tester på internett. Jentene styrer unna.
– Det virker som at alle har lyst til å ha ADHD. Alle vil finne en unnskyldning for hvorfor de utsetter å øve til en prøve, sier Rege.
Rogaland på ADHD-topp
Langt flere går til legen med spørsmål om ADHD nå sammenliknet med i 2017. Det viser tall fra Kommunalt pasient- og brukerregister som Aftenbladet har fått fra Folkehelseinstituttet.
Begge kjønn øker, men det er jenter og kvinner som har gjort et virkelig byks. Gapet mellom kjønnene er mindre enn før.
Tallene viser ikke hvor mange av pasientene som får henvisning videre fra fastlegen. Sånn sett viser tallene hvor mange som lurer på om de har ADHD, framfor hvor mange som faktisk har det.
Hvis vi deler opp etter alder istedenfor kjønn, ser vi at alle aldersgrupper øker. Den mest markante økningen er hos 20–39-åringer. Så kommer tenåringer.
Flere og flere får ADHD-diagnose.
– Og Rogaland har størst andel barn og unge med ADHD i hele landet, sier avdelingsdirektør Heidi Aase i FHI til Aftenbladet.
I 2019 hadde 4,2 prosent av gutter og jenter i alderen 2 til 17 år ADHD i Rogaland. I 2022 var tallet 4,7 prosent, ifølge Aase.
Antall jenter med ADHD har steget mye – særlig i pandemiårene – men fortsatt har flere gutter ADHD.
I Rogaland har hele 6,2 prosent av gutter i alderen 2–17 år diagnosen, ifølge Aase. For jenter er tallet 3,3 prosent. Tallene gjelder for 2022.
Helsesykepleierne er bekymret
– Vi merker at de unge og foreldrene deres er på jakt etter en diagnose, sier Ann Karin Swang, leder i Landsgruppen for helsesykepleiere.
Det går både i ADHD og andre psykisk helse-diagnoser, ifølge Swang.
Hun opplever ikke at utviklingen har vært veldig brå.
– Men den blir bare verre og verre. Og det er ingen tvil om at sosiale medier har en del av skylda, sier hun.
Og legger til:
– Mye av det som egentlig er innenfor normalen, er i dag blitt til sykdom og diagnoser. Det bekymrer oss.
En studie fra 2022 fant at over halvparten av de hundre øverste videoene på Tiktok om tegn til ADHD var villedende, ifølge avisen Psychology Today.
Også fastlegene merker økt oppmerksomhet rundt ADHD.
– Vi snakker en «mange ganger»-økning i hvor mange som ber fastlegen om henvisning bare de siste årene, sier Peter Christersson, leder i Rogaland legeforening.
Han vil ikke spekulere i hva årsaken er, men utelukker ikke at Tiktok og sosiale medier bidrar.
– Samtidig tar også 40-åringer kontakt med oss, sier han.
– Er det et problem at flere ønsker utredning for ADHD?
– Jeg vet at det er kapasitetsproblemer for å få ADHD-diagnose i Rogaland og Norge. Nye krav fra myndighetene fordrer at du har et nokså redusert funksjonsnivå før du blir henvist. Da benytter folk private aktører for å få en diagnose, og det blir forskjellsbehandling. Det er dumt.
Har du faktisk ADHD?
– En ADHD-diagnose krever mye mer enn å miste ting eller å slite med konsentrasjonen. Det er lov å være trøtt og synes at norsktimen ikke gir noen mening, uten at det betyr at du har ADHD.
Det sier Marianne Skretting, psykiater og overlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Hun har gitt hundrevis av ADHD-diagnoser de siste ti årene.
Hun bekrefter at flere blir henvist til BUP med spørsmål om ADHD.
– Men det betyr ikke at flere har ADHD. Det er lett å tro at man har en sykdom istedenfor å akseptere at «sånn er jeg», sier Skretting.
BUP i Stavanger-området har satt rundt 1000 nye ADHD-diagnoser hvert år siden 2019. Altså har ikke tallene endret seg særlig. Eldre tall fins ikke, opplyser SUS overfor Aftenbladet.
Skretting mener Tiktok-videoene og selvdiagnostisering er problematisk.
– De tar ikke høyde for livshistorie eller andre mulige forklaringer. Når vi utreder, ser vi på pasientens hele historie, og det kan ta flere uker, sier hun.
Skretting frykter at algoritmene forsterker bekymringen hos unge.
– Søker du på noe én gang, fylles feeden din med mer av det samme. Det kan gi en følelse av at dette gjelder deg.