Det er blitt trendy å redde biene. Det er dårlig nytt for miljøet.

Bedrifter har begynt å skaffe seg honningbikuber i et forsøk på å redde biene. Men de har misforstått fullstendig, varsler forskerne.

Merk: Artikkelen ble opprinnelig publisert i Stavanger Aftenblad.

Skaff deg honningbikuber. Da er du og bedriften bærekraftig, og dere får deilig honning med på kjøpet.

Slik lyder en ny trend som har dukket opp blant norske bedrifter de siste årene. Målet er å skape et hjem til hundretusenvis av bier. Argumentet er at biene bidrar til miljøet.

Enkelt og greit: Jo flere bier, jo bedre!

Sola flyplass og Desert Control på Forus er med på trenden, og stadig flere bedrifter hopper på.

«På FNs verdensdag for bier fikk Kilden to bikuber og 160 000 nye summende leietakere på taket av senteret. Målet er å bidra til å bevare biene og formidle kunnskap om økosystemet til lokale skoleklasser og barnehager», heter det i en pressemelding fra Stavanger-senteret datert den 27. mai.

Det er bare én stor hake. Honningbiene vil slettes ikke hjelpe resten av Norges 200 andre biearter. Nei, de kan faktisk bli kroken på døra for villbiene.

– Det å få noen til å tro at dette bidrar positivt til biologisk mangfold, er en komplett feilslutning, sier Hans Martin Hanslin, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Dette er som å slippe ut oppdrettslaks i elver fordi det går dårlig med villaksen. Oppdrettslaksen vil ikke hjelpe villaksen. Tvert imot vil den ta plass, mat og kanskje til og med bringe sykdommer, sier insekteksperten Kjell Mjølsnes, som blant annet jobber med å kartlegge pollinatorene (altså de insektene som befrukter blomster med pollenstøv) rundt omkring i Norge.

– Å sette ut honningbier bøter dessverre ikke på problemene med tilbakegangen av ville bier og andre insekter, tvert imot, skriver Alf Tore Mjøs og Rudolf Svendsen ved Museum Stavanger i et debattinnlegg i Aftenbladet.

Døde bier og panikk

Biene forsvinner. En tredel av bieartene i Norge er på Rødlista, som betyr at de er i større eller mindre fare for å forsvinne helt. Også mange andre pollinerende insekter er på lista.

Men biene er viktige. Opptil 30 prosent av all maten vi mennesker spiser, kommer fra planter som er pollinert av bier, ifølge Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Du kan blant annet takke biene for frukt, bær, bønner, kakao, kaffe og nøtter.

Derfor har «honningbikuber på taket»-trenden fått fotfeste blant bedrifter.

– Honningbiene har på et vis blitt pollinatorenes «ambassadør». I USA sliter honningbiene, noe som har fått stor oppmerksomhet. Folk har begynt å bry seg, sier Ørjan Simonsen, miljøseniorrådgiver i Statsforvalteren i Rogaland.

– Men honningbiene kan aldri redde villbiene, presiserer han.

Det er imidlertid et faktum som bare ekspertene vet. Folk og bedrifter har lært seg at biene er viktige, men de har ikke valgt å redde alle Norges bier. De har valgt å redde honningbiene.

Det er problematisk.

Honningbiene vs. villbiene

– Det er helt klinkende klart at honningbiene konkurrerer med insektsbiene. De tar plass og mat, sier Mjøs til Aftenbladet.

– Hva har skjedd? Hvorfor er bikuber så populære?

– Det har blitt en slags trend som har sporet av helt. Velmenende mennesker blir regelrett lurt av store aktører, rett og slett, sier Mjøs.

Han forklarer at konkurransen kan bety kroken på døra for villbiene. Villbiene er nemlig, i motsetning til honningbiene, enslige. De bor ikke i et større samfunn. Derfor står de også svakere enn honningbiene gjør.

– Men trenger vi villbiene når vi har honningbiene, da?

– Ja. Villbiene og honningbiene bidrar annerledes i naturen, slik at alle plantene blir pollinert. Pollineringen blir også mer effektiv når det er flere forskjellige biearter som bidrar.

– Helt feil å skylde bare på honningbiene

En av birøkt-aktørene som reklamerer med bærekraft, er PlanBi. Firmaet har blant annet satt opp bikuber på taket til Stavanger konserthus og Forus-kontoret til Desert Control.

– Honningbier er en del av bildet, om vi liker det eller ikke. Men fortrengning av leveområdene, kantslått, intensivt jordbruk, global oppvarming og en flora under press er medvirkende negative årsaker, sier Audun Røyneberg, birøkter i PlanBi.

På spørsmål om sammenhengen mellom honningbier og villbier svarer han:

– Norges Birøkterlag er i startfasen med et stort forskningsprosjekt om bærekraftig birøkt, som vil se på om, og eventuelt hvordan, honningbier påvirker insektene i vår natur.

– Hva er reglene dere må følge når dere setter opp honningbikuber rundt omkring?

– Du må ha tillatelse fra grunneier til å sette opp bikuber. Alle kubene skal merkes med kontaktinformasjon og registreres hos Mattilsynet, sier Røyneberg.

Så legger han til:

– Oslo kommune har opprettet såkalte sårbarhetssoner, hvor det på grunn av faren for at honningbier konkurrerer med villbier, er anbefalt at du ikke setter ut bikuber.

– Tyder ikke kommunens tiltak på at vi kan være trygge på at honningbier er farlig konkurranse for villbiene?

– Honningbier er en del av bildet, om vi liker det eller ikke. Men det er flere store faktorer.

– På nettsidene deres reklamerer dere med «bærekraft». Hvordan påvirker honningbiene miljøet generelt og insekter/pollinatorer spesielt?

– PlanBi har høstet kritikk fordi vi har brukt begrepet «miljøtiltak» om honningbiene. Det har det blitt en del misforståelse rundt. La meg få presisere: Honningbiene redder ikke miljøet eller klimaet. Men honningbiene våre hjelper veldig godt på for eksempel arbeidsmiljøet. Vi arrangerer ukentlig bisafari med formidling om alle insekter og skaper på den måten kjekke opplevelser for de ansatte hos kundene våre.

– Forskere sier flere honningbier slettes ikke hjelper villbier – tvert om sier de at honningbiene er konkurranse som truer villbiene. Hva sier dere til det?

– Det som er sikkert, er at alle insekter er avhengig av mat. De er avhengig av blant annet protein i form av pollen. Om biene har pollenmangel, har villbier, blomsterfluer, fluer og humler det samme problemet. Er det lite mat, er det kamp om den maten som er.

– Som birøktere kan vi ikke nekte for at honningbiene kan konkurrere med villbiene og sånn sett bli en trussel. Men grunnen til at de ville artene har tilbakegang, er sammensatt.

Årsaker til at biene forsvinner

Global oppvarming med høy temperatur og tørke over lengre tid.

Fortrengning fra naturlige leveområder ved at områder bygges ut, arealer gror igjen, og veier asfalteres. Plantene insektene lever av, blir fjernet, slik at sviktende næringstilgang fører til kamp for tilværelsen der de best tilpassede overlever, og de svakest tilpassede blir borte.

Intensivt jordbruk med dyrking av monokulturer.

Kilde: PlanBi

– Men kommer ikke konkurransen fra alle honningbiene på toppen av dette? Er det forsvarlig?

– Honningbiene er en del av dette, men det blir helt feil å bruke bare honningbiene som argument. Som birøkter kan jeg ikke nekte for det, men debatten er altfor tynn når man bare holder det til honningbier. Hovedårsaken er at vi mennesker tar oss sånn til rette.

– Møter dere mye motstand fra forskere og natur- og miljøvern som Statsforvalteren?

– Vi møter mye motstand fra Stavanger Museum. Vi har gjentatte ganger forsøkt å få til en dialog med dem, men til ingen nytte. Vi ønsker å samarbeide. Sammen kan man få til mye mer enn om man sitter på hver sin kant med pekefingeren høyt hevet.

– Hva konkret ønsker dere å samarbeide om å gjøre?

– For eksempel er vi gang med å opprette en besøksbigård hvor vi skal ta imot folk og formidle kunnskap om insekter. Det hadde vært flott om vi for eksempel kunne ha utviklet relevant og saklig informasjon, påvirket til riktig beplanting og skjøtsel, opprettet sårbarhetssoner og andre tiltak som gagner innsektene.

Etterlyser regler

Aftenbladet har spurt Statsforvalteren i Rogaland om hva den syns om trenden, og om den setter noen begrensninger. Det viser seg å være mer komplisert enn som så.

– Mange tenker at «oi, vi må være miljøvennlig, vi må få oss honningbikuber». Men så er det noen sårbare områder hvor villbiene kan dø som resultat. Her må man passe på, sier Ørjan Simonsen, miljøseniorrådgiver i Statsforvalteren i Rogaland

– Så hva ønsker dere i Statsforvalteren å gjøre?

– Hovedbuskapet mitt er at dette er noe vi må være obs på. Vi må finne balansen i å ta vare på villbiene og fortsatt drive birøkt.

– Men nå reklamerer flere birøktere med at driften er bærekraftig?

– Ja, og det ser vi nå at ikke alltid er korrekt. Birøkterne selv sier de skal se på dette. De har en drøm om at honningbiene skal bidra til miljøet.

– Men honningbiene kommer jo og indirekte «dreper» villbiene?

– Ja, og da må vi ta hensyn. Enda mer enn vi gjør i dag.

– Hva slags hensyn tar Statsforvalteren i dag?

– Se på strandmurerbien på Jæren, for eksempel. Den er svært sjelden fordi den er så kresen med området den bor i. De siste årene har birøkt dukket opp som en utfordring. Birøkterne tenker at «naturen mangler pollinatorer, la oss sette ut honningbier og pollinere». Og da er det liksom et miljøtiltak. Det ble en «gimmick» på flyplassen.

– Men hva med regler? Hva sier Statsforvalteren om problemet?

– Der er det Mattilsynet som har oversikt.

– Så Statsforvalteren har ingen regelverk den jobber ut ifra her?

– Strandmurerbien er vernet. Men i ikke-vernede områder er det ingen regelverk. Men nå er vi i dialog med birøkterne. Det er hovedbudskapet mitt. Jeg hadde blant annet møte med Jæren Birøkterlag. Da tok jeg opp dette. Birøkterlaget sa det var klart over dette sentralt.

Enn så lenge kan og vil villbiene bli tvunget ut av byene og andre steder honningbikuber settes opp – som på Stavanger konserthus, Desert Solution-bygget på Forus og Sola flyplass – uten konsekvenser for aktørene.

Dette kan du gjøre for å hjelpe biene

La plenen gro i mai. Klipp den heller litt senere. Da har biene noe å leve av.

Bidra med enger om mulig. En eng full av næringsrike blomster er mye bedre enn en ren plen.

Styr unna kunstige stoffer i hagen. Kunstige plantevernmidler, gjødsel og ugressmidler skader biene.