Før gikk arbeiderne til Ap. Nå går de til Frp. Hvorfor det?

– Det burde finnes et parti for arbeiderne, sier sveiser Odd Inge Berg. Han vurderer å stemme Frp.

Det er høyt under taket. Menn i oransje kjeledress tusler rundt i tunge vernesko.

I et hjørne står Frank Reianes lent over et fugerør. Sveiseflammen danser i et blått og gult glimt mens gnistene spruter som fyrverkeri.

– Poenget er å gjøre røret sterkere, forklarer Frank.

18-åringen tar fagbrev i sveising på Randaberg videregående skole og er lærling hos Randaberg Industries. Fra klokka 7 til 15 mandag til fredag møter han opp i verkstedet. I framtiden skal han kanskje ta enda et fagbrev og bli platearbeider.

– Jeg tilhører arbeiderklassen, og er stolt av det. Jeg er en av dem som kommer hjem trøtt. Jeg skal være arbeider livet ut.

– Stemmer du på Arbeiderpartiet, da?

– Altså, jeg bryr meg mest om bom og avgifter. Så da blir det vel Frp. Jeg og vennene mine snakker ikke så mye om politikk. Men vi er alle interessert i å kutte avgifter og bom.

Når han ikke sveiser, kjører han Volvo V70 med kompisene. Bilen er fra forrige årtusen og bensintørst, og det er dyrt å fylle. Og så er det bomstasjon på bomstasjon på veien fra hjemmet i Randaberg til Stavanger.

– Kompisen min har fått en bompengefaktura på 2500 kroner!

For 50 år siden ville folk som Frank, folk med kjeledress og vernesko, stemt på Arbeiderpartiet. Uten unntak, så å si. For eksempel var Ap’s oppslutning 41 prosent i 1945, 48,3 prosent i 1957 og 46,5 prosent i 1969.

I dag er det alt annet enn gitt at en arbeider stemmer på Arbeiderpartiet.

I en VG-meningsmåling 12. november er Frp Norges største parti, med 22,4 prosent oppslutning. Partiet var også størst i en Nettavisen-meningsmåling i september.

Ap får bare 19 prosent i VG-målingen. De rød-grønne vant stortingsvalget i 2021, selv om Ap gjorde det dårligere enn i tidligere valg.

– Arbeiderpartiet gjør vel ikke nok for arbeiderne, da? Ingen partier bryr seg om arbeiderne lenger, men Frp er vel nærmest, sier Frank.

– Hva med tanken om å jobbe sammen som et fellesskap, og få det bedre på grunn av det? Kjenner du på den følelsen?

– For all del: Det er en god ting å bidra til samfunnet. Men hvor mye skal vi bidra? Det må være en viss grense. Det blir for mye med prisvekst, bom, skatter og avgifter.

– Hva er viktigst for deg – økonomisk frihet eller å skatte mye og bidra til fellesskapet?

– Økonomisk frihet, egentlig. Vi bør alle bidra, men ikke så grassat mye som vi gjør nå. Du stemmer heller for å få avgiftene til å gå ned, ikke opp.

Mye tyder på at Frank ikke er den eneste arbeideren som tenker slik.

Republikaneren Donald Trump vant nettopp valget i USA. Han tilhører høyresiden, men mobiliserte arbeiderne til å stemme på ham. Reuters skriver at Trump opplevde økt støtte blant arbeiderklassefolk nesten overalt i USA.

Også i Norge vokser høyresiden, med Frp i spissen. I en Altinget-måling fra november har Høyre og Frp rent flertall. I en NRK-måling fra november stormer Frp fram i Finnmark.

Hvorfor svikter arbeiderne venstresiden? Og hvorfor hopper de rett til partiet langt til høyre?

Mindre idealisme, mer materialisme

– Du kan få mange forklaringer, sier Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforsknings avdeling for politikk, demokrati og sivilsamfunn.

– Arbeiderpartiet har forlatt arbeiderklassen, og derfor har arbeiderklassen forlatt Arbeiderpartiet, sier han.

De samme poengene går igjen hos alle forskerne Aftenbladet har snakket med.

• Det er tøffe tider, med dyrtid og krig. Da tenker folk mer på sin egen situasjon og økonomi enn store felles problemer som miljø.
• Vi bryr oss mer om frihet enn fellesskap. Vi har blitt mer individualistiske framfor kollektivistiske.
• Politikk handler ikke bare om økonomi lenger. Nye saker som innvandring og klima/miljø har dukket opp siden 60-tallet, og her er ikke arbeiderklassen nødvendigvis enig med venstresiden/Arbeiderpartiet.
• Folk har sluttet å stemme ut ifra tilhørighet og stemmer heller ut ifra egeninteresser. Det er ikke lenger selvsagt at arbeidere stemmer Arbeiderpartiet.
• Arbeiderpartiet har endret seg fordi arbeiderklassen har blitt mindre, mens middelklassen har blitt større. Ap har gått mer til sentrum for å kunne appellere til flere velgere. Det liker ikke nødvendigvis arbeiderklassen.

De første punktene forklarer høyresidens framgang de siste årene. De andre punktene er mer langsiktige trender, forklarer Bergh.

– Sentrum har rett og slett ikke gjenklang lenger?

– Politikken blir mer fragmentert. Vi har flere partier på Stortinget nå enn noensinne før. De store, moderate partiene har blitt svekket over tid. Det er et tegn på at velgerne ønsker seg mer spissede budskaper.

Annethvert år siden 1985 har Ipsos gjennomført den store spørreundersøkelsen Norsk Monitor. Der kartlegger de nordmenns verdier, holdninger og atferd i endring.

Resultatene havner på en todimensjonal akse. Den ene aksen måler om personen er mer moderne eller mer tradisjonell. Den andre aksen måler om personen er mer materialistisk eller mer idealistisk.

– Lenge har de unge gått i idealistisk retning. De har for eksempel vært opptatt av klima og å ta vare på hverandre. Men de siste fire til seks årene har vi sett en kraftig dreining i materialistisk retning. Tidene har blitt tøffere, så blant annet klimasaken blir mindre viktig, mens personlig økonomi blir viktigere, sier seniorkonsulent John Spilling i Ipsos.

Han forteller at de ser en økende aksept blant hele folket for private løsninger på bekostning av offentlige løsninger.

Men understreker:

– Å være materealist betyr ikke at du har mye penger, det betyr bare at du bryr deg om det. Det er i større grad i fokus i livet ditt, enten du vil det eller ikke. Klimafokuset, for eksempel, det vokser bare så lenge vi har det bra.

Altså: Flere og flere arbeidere har ikke tid til å bry seg like mye om saker som klimaet, når de sliter økonomisk.

Bergh bekrefter:

– Denne typen verdiendring er en viktig årsak til at høyresiden gjør det bedre. Dette er en reaksjon mot mange år med idealisme blant de unge. I fokus nå er det individuelle og materialistiske, heller enn på fellesskapet og idealer.

– Er det selve sosialdemokratiets grunntanke som knaker i sammenføyningene her?

– Ja, det kan du si. Sosialdemokratiet er svekket. Dette ser vi i mange land, særlig i Europa. Men helt klart også i Norge.

Tre grunner til at arbeiderne går til høyresiden

Forfatter, idéhistoriker og arbeiderpartimann Tarjei Skirbekk ga i 2021 ut boka «De moderate folkepartienes fall i Europa». Han har vært rådgiver for konsernsjefen i Equinor, og var rådgiver for Jonas Gahr Støre da han var utenriksminister i 2009–2011.

– De store, tradisjonelle folkepartiene til sentrum og sentrum/venstre er kraftig svekket de siste 10–15 årene. Disse partiene dominerte europeisk politikk etter andre verdenskrig og sikret sosial og politisk stabilitet. Nå er de i mange land skygger av seg selv, sier han.

Flere partier stiller til valg nå og kommer inn i parlamentene. Og det politiske livet flytter seg mot høyre og ytre høyre.

– Oppslutningen til partiene på ytre høyre er den høyeste siden 1930-tallet. I Europaparlamentet i juni i år fikk de tre ytre høyre-gruppene til sammen 26 prosent oppslutning.

– Også i USA-valget så vi at arbeiderklassen gikk mer mot republikanerne, sier Skirbekk.

Han peker på tre grunner til at arbeidere går til høyresiden.

1. Økonomisk krevende tider. Mange opplever at det er liten eller ingen reallønnsutvikling, krig, inflasjon og høye energipriser. I flere land faller store deler av arbeiderklassen ut av arbeidslivet og inn i midlertidighet, og den nedre delen av middelklassen blir presset ned i arbeiderklassen.
2. Høy innvandring de siste ti årene. Mange opplever at lokalsamfunnene deres endres hurtig, og de forstår ikke hvor samfunnet deres er på vei.
3. Et liberalt ordskifte. Mange opplever at de blir ignorert eller såkalt kansellert på grunn av politisk korrekthet og såkalt woke. Flere velgere føler seg fremmedgjort og oversett, så de flytter seg politisk.

– Men hvorfor hopper de rett til Frp i Norge?

– Jeg tror Frp er flinke til å løfte problemstillinger mange velgere kjenner på og opplever som relevante, selv om velgerne ikke er enige i alt partiet står for.

Han legger til:

– I politisk kommunikasjon handler det ofte om å treffe på problemstilling, ikke nødvendigvis på løsning.

Frp-er: – Forenklet beskrivelse

– Jeg forutså denne utviklingen da jeg ble Frp-er i 2019, sier Kristin Lode (22) fra Varhaug.

Hun husker fortsatt dagen hun meldte seg inn i Frp. Hun skulle ta toget fra Bryne til Nærbø før nattevakt på Hå sjukeheim. Hun hadde litt ekstra tid og så at Frp hadde stand. Der fikk hun T-skjorte og innmeldingsblokk fra partiveteranen Roy Steffensen.

– Jeg hadde lest mye i bøker og på internett og ble interessert i politikk. Så jeg meldte meg inn som 17-åring, sier Kristin.

I dag er hun folkevalgt for Frp ved siden av jusstudier ved Universitetet i Stavanger.

– Har arbeiderne forlatt Arbeiderpartiet, eller har Arbeiderpartiet forlatt arbeiderne?

– Begge deler. Partiet har ikke hørt på folks bekymringer, og da finner folk andre partier. Det handler om virkelighetsbeskrivelsen. Tradisjonelt sett har Arbeiderpartiet talt arbeidernes sak, men i dag er det Frp som snakker om de problemene arbeiderne kjenner på.

– Tror du arbeidere føler seg mest hjemme i Ap’s eller Frp’s politikk rundt klima, miljø og innvandring?

– Vår, for de merker at Ap’s politikk går på bekostning av andre ting. Jeg tror ikke folk velger oss nå bare fordi Norge er i en krisesituasjon. Vi var tidlig ute og advarte mot konsekvensene, og nå har folk fått opp øynene.

– Har det skjedd en verdiendring hos de unge?

– Klart verdiene er i endring. Unge i dag responderer på det å kunne bestemme selv, at de får tillit til å kunne løse utfordringene selv på den måten de selv mener er best.

– De har blitt individualister istedenfor kollektivister?

– Jeg tror det er en forenklet beskrivelse. Frp står for en velferdsstat, men med en mindre rolle. Ja, folk har blitt mer individualistiske, men det skyldes at de har fått et annet inntrykk av hva fellesskapet er. De har innsett at offentligheten ikke klarer å forvalte friheten. Da vil de ha den tilbake og bestemme selv.

Ytre venstre og ytre høyre, men ikke Ap

– Dette er venstresidens feil. Vi har tonet ned klassepolitikken. Før handlet alt om penger, bolig og velferd til vanlige folk. Nå er det mye mer om klima, miljø og innvandring – som er viktige saker – men Forskjells-Norge er nesten ikke på dagsorden lenger!

Det sier Mímir Kristjánsson. Han er Rødt-politiker og medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

– Jeg er tilhenger av teorien om at venstresiden har gått fra å representere «folk mot eliten» og «bunn mot topp» til å bli et «utdanningsparti mot økonomiparti». Ap og andre sosialdemokratiske partier har gått mer mot sentrum og blitt mer attraktivt for middelklassen og mindre attraktivt for arbeiderne, sier han.

– Forklarer det hvorfor arbeidere hopper til Frp?

– Frp har jobbet godt med tradisjonelle arbeidervelgere. Jeg tror selvsagt ikke at det blir bedre med Frp og Sylvi Listhaug, men hun snakker i hvert fall om minstepensjon og statlig kraftkontroll.

– Hun passer bedre for arbeiderne?

– Jeg tror mange kommer til å angre på Frp-stemmen sin, men nå er selvfølgelig folk mer opptatt av egen lommebok. Og det handler ikke om individualisme eller egoisme. De som stemte på Einar Gerhardsen, var opptatt av egen lommebok, de også. Folk vil mye det samme nå som før. Men de har tro på at et annet parti vil løse det, fordi regjeringen har feilet. Du kan ikke overbevise folk om å stemme på deg igjen når de har blitt fattigere!

– Er sosialdemokratiets grunntanke i ferd med å forsvinne?

– Jeg tror det fins gode vilkår for sosialdemokrati i mange land. Venstresiden vant i Spania, Frankrike og Storbritannia. Men Ap må innse at partilojalitet er over. Før var det et tilhørighetsbånd å stemme på Ap, ikke et politisk spørsmål. Det ser du også hos gamle velgere som husker Ap i sin storhetstid – de stemmer fortsatt på Ap. Unge velgere gjør ikke det, så venstresiden må slutte å ta disse velgerne for gitt.

– Hvis ikke går de til ytre høyre eller ytre venstre?

– Ja, det ser du i Norge, Rødt og SV går fram. Folk ønsker seg mer god, gammeldags sosialdemokratisk politikk med vekt på sosial utjevning. Paradoksalt nok likner de som kommer til oss, på de som går til Frp, sier Kristjánsson.

Har fortsatt tro på sosialdemokratiet

– Dette er dessverre ikke første gang vi ser arbeiderklassen stemme imot sine egne økonomiske interesser. La det være helt klart: Frp’s politikk er ikke for arbeiderklassen, den er for overklassen.

Det sier Dag Mossige, gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti.

– Så hvorfor stemmer arbeiderklassefolk på Frp istedenfor Ap?

– Dette har skjedd før. Jeg tror det er en kombinasjon av at folk må kjenne seg igjen i politikerne, og så må vi i Ap konsentrere oss mer om økonomisk politikk. Folks hverdag må være i sentrum.

Mossige tror nemlig andre saker som innvandring, klima/miljø og kriminalitet har skygget for Ap’s økonomiske politikk den siste tiden.

– Det faller folk mer naturlig å snakke om lettvinte løsninger på sånne problemer. Frp har lettvinte løsninger, men de virker ikke.

– Hvorfor tror du arbeidere hopper rett fra Ap til Frp?

– Det bør i utgangspunktet være vanskelig å forstå, men jeg tror som sagt det skyldes de lettvinte løsningene deres. Likevel: Frp er for overklassen, ikke arbeiderklassen.

– Det virker som at det ikke er tilfellet lenger?

– Vi må ta selvkritikk på enkelte områder. Det har vært krevende tider for alle, men det betyr ikke at skattelette er løsningen. Overklassen får mye større skattelette fra Frp enn det arbeiderklassen får. Og arbeiderklassen vinner mest på ordninger som gratis skolegang, helsevesen og barnehage.

– Er sosialdemokratiets grunntanke i ferd med å dø?

– Sosialdemokratiets død har vært spådd mange ganger i historien, men dette er en pendel som svinger. I vanskelige tider, som etter pandemien, tenker folk mest på seg selv framfor fellesskapet. Men jeg tror pendelen vil svinge tilbake. Sosialdemokratiet er enormt slitesterkt, for folk ser at det skaper flest muligheter.

– Jeg vil ikke stemme Frp, men det kan fort bli slik

Det er fredag ettermiddag på verkstedet til Randaberg Industries. Odd Inge Berg (49) skal straks hjem og gå tur med sønnene og hunden. Han har mer energi etter jobb etter at han byttet ut sveising og rørlegging med kontorarbeid – de siste to årene hos Randaberg Industries.

– Jeg er ikke arbeider lenger, men har vært det hele livet. Det har definitivt formet mitt politiske syn, sier Odd Inge.

– Men ikke i Arbeiderpartiets favør?

– Jeg stemte på Ap fram til jeg ble 26. Nå vet jeg ikke om jeg skal stemme sosialistisk eller Frp. Selv om jeg og andre har lyst til å være sosialistiske og betale vår del i skatt for å hjelpe fellesskapet, kan det fort bli Frp. De gir i det minste lyd på at det kommer hjelp. Det samme tror jeg skjedde i USA. Trump snakket til arbeiderne.

– Det står mellom sosialisme og Frp?

– Jeg har sittet og kranglet flere ganger med en bedriftseier jeg kjenner. Han stemmer selvsagt blankt Høyre. «Det skulle ha funnes et parti for arbeiderne», har jeg sagt flere ganger, litt på tull. Men det er jo sant.

Odd Inge har mange ganger lurt på om han skal stemme Frp, selv om han føler seg mest hjemme på venstresiden.

– Hva skjer hvis Frp får styre litt? Vi vet jo hvordan Høyre og Ap fungerer. Du føler deg sviktet når avgiftene bare øker og øker. Frp vet vi at er blått, men det er i det minste blått for mannen i gata. De snakker for eksempel om bompenger. Arbeiderpartiet er lyseblått og ikke for mannen i gata. Arbeiderpartiet er ikke for arbeiderne.

– Jeg vil ikke stemme på Frp, men det kan fort bli slik. Vi må prøve noe nytt, rett og slett.

Publisert i Stavanger Aftenblad 16. november 2024.