Her trener de for krig og eksplosjoner: – Alvoret er et helt annet nå
– Før handlet øvelsene om brann og leteaksjoner, nå handler de om krig og terror.
– Ææææææ!
Skriket kommer fra kjelleren. Nå haster det å handle.
– Husk for all del gassmaske, sier Anne Solheim Trondal til følget sitt. Før hun sender dem ned i mørket.
Mennene og kvinnene i oransje dress løper ned en kald gang. I enden finner de et rom, og i hjørnet av rommet sitter en mann og gråter.
– Det har vært en eksplosjon, men vi skal passe på deg, beroliger en av mennene og griper tak i ham.
Det er mange trinn opp trappa, og mannen roper «au» på omtrent hvert steg.
Det haster å få ham til andre etasje. Beinet hans ser ikke bra ut.
Ned på bakken med ham, forsiktig, bandasje på.
Hvordan skal dette gå?
Nå er det alvor
Vi befinner oss på det gamle psykiatriske sykehuset på Dale i Sandnes.
Denne forlatte bygningen er det perfekte øvingsområdet når du skal forberede deg på krig. Og det er nettopp det Sivilforsvaret gjør.
– Alvoret er et helt annet nå, det er klart, sier Mariann Svanes, distriktssjef i Sivilforsvaret i Rogaland.
– Er krig oftere blitt tema på øvelsene?
– Ja, vi har lagt om øvelsene våre for å ruste oss for større kriser som krig. Da blir for eksempel helseoppdragene annerledes, sier Svanes.
Sivilforsvaret
Sivilforsvaret har som sitt viktigste oppdrag å beskytte sivilbefolkningen.
I fredstid støtter de nødetatene etter behov, for eksempel ved større ulykker eller naturkatastrofer.
Styrken teller om lag 8000 tjenestedyktige, hvorav 500 av disse er i Rogaland.
Sivilforsvaret har rundt 200 ansatte. Det er organisert i 20 distrikter og et kompetansesenter utenfor Gjøvik.
Å takle eksplosjonsskader og skuddskader har blitt en del av øvelsene de siste årene. Øvelsene går også ut på å gjennomsøke bygninger som har rast sammen.
– Men vi håper selvsagt at vi aldri får bruk for det vi lærer bort, sier Svanes.
Sivilforsvaret i Rogaland øver mye mer nå enn før. 2024 bød på 15.203 øvingstimer, mens 2022 bare bød på 10.243 timer.
Budsjettet er også blitt større de siste årene. I 2019 var det 11,6 millioner kroner, i 2025 er det 14,8 millioner.
Siden 2010 har Sivilforsvaret telt 8000 tjenestepliktige, i tillegg til et krigsreserve. Til sammenlikning hadde de i underkant av 60.000 tjenestepliktige (inkludert et krigsreserve) rundt årtusenskiftet, opplyser seksjonssjef Mona Brygard i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Regjeringen ønsker å styrke Sivilforsvaret med ytterligere 4000 personer over de neste åtte årene.
– Sivilforsvaret har endret seg
Mannskapene på Dale har øvd siden klokka 9 i morges, og de skal holde på i 12 timer. De skal øve på å finne folk i en bygning som har falt sammen etter et rakettangrep, hente skadde mennesker og gi dem førstehjelp og dessuten dirigere trafikk.
– Det tok altfor lang tid før vi gikk ned, sier Trondal etter den første øvelsen.
Hun har fått i oppgave å lede den ene gruppa denne dagen. Nå er det tid for debrifing sammen med de ansatte i Sivilforsvaret.
– Det må bli mindre «kan du» og heller «dere to gjør det», sier en av lederne i blå vest.
– Jeg syns vi klarte oss bra, i og med at vi kom inn med begrenset informasjon på et uoversiktlig sted. Utfordringen er å sette i gang fort, sier Trondal til Aftenbladet etter øvelsen.
– Tenker du noe på hva konsekvensene av en treg begynnelse ville vært hvis dette var ekte?
– Nei, vi kan ikke tenke for mye på virkeligheten, det blir forstyrrende.
Trondal har vært i Sivilforsvaret siden 2010. Hun har merket endring de siste årene.
– Vi følger med på og øver rundt det som er aktuelt, som krig eller miljøhendelser. Det tenker jeg er sunt.
Det samme gjør Anette Havnen og Gunnhild Thorsen, som har vært i Sivilforsvaret siden henholdsvis 2007 og 2011.
De har fått i oppgave å drive livreddende hjelp på de skadde. Blant annet har en mann mistet den ene armen.
– Det er jo brutalt, men vi må prøve å redde resten av kroppen, sier Thoresen.
Havnen nikker ved siden av.
– Sivilforsvaret har endret seg. Før handlet det om brann og leteaksjoner, nå handler det om krig og terror, sier hun.
Vil bort fra fredssporet
– Å søke i bygg er helt nytt for dem, sier Emil Torkildsen.
Han er øvingsleder denne dagen, altså står han bak opplegget. Opplegget som har brakt mannskapene til en forlatt bygning på Dale.
– Bygningen er helt perfekt, for vi ønsker at mannskapene våre skal tenke «verst tenkelig utfall». De skal være forberedt på krise og krig. Bare se på Ukraina og bygningene som har falt sammen. Hadde det vært oss, måtte vi hatt ledere som kan ta gode vurderinger, sier Torkildsen.
– Tenker folk mer på krig under øvelsene nå?
– Ja, vi har hatt en dreining siden 2018. Vi må bort fra fredssporet vi har stått i lenge, og tenke «worst case». For hovedoppdraget vårt er ikke å bistå nødetatene, det er å beskytte sivilbefolkningen.
Klar til krig?
– Hallo, er det noen der? Det er Sivilforsvaret!
To menn går opp gjennom gangen og lyser med lommelyktene i hvert rom. Det har vært et rakettangrep, og vinduene har blåst ut.
Tre personer gjemmer seg i de to etasjene, og de kan være såret og må hentes med én gang.
Olene Øvstebø Haarr er én av dem. Hun har vært i Sivilforsvaret siden 2019.
– Har du merket en endring?
– Jeg ser en endring i hva vi trener på. Jeg har ikke vært med på øvelser med hus som har rast sammen, eller øvelser der vi må bruke vernemaske.
– Preger frykten for krig stemningen på øvelsene?
– Folk tar øvelsene mer alvorlig. Vi trener på ekte ting. De sier jo at en eventuell krig er nærmere nå enn på mange år. Da må vi øve på det.