Madlaleirens nye sjef: – Militærlegen ville dimittere meg

Jarle Heggelund (56) gjør seg klar til store endringer ved Norges største rekruttskole. Men militærkarrieren sto i fare alt i førstegangstjenesten.

– Det var en voldsom opplevelse, sier Jarle Heggelund om lungekollapsen.

– For jeg hadde ingen plan B. Hadde jeg simpelthen hørt på militærlegen, hadde jeg ikke sittet her som leirsjef i dag. Og jeg hadde ikke møtt kona mi.

Han bøyer seg framover og forteller om det som skjedde i august 1987:

– Jeg var på en lederskapsøvelse nær Tonstad i Sirdal. Vi var på vei mot Skykula – med full oppakning, og i dårlig vær. Dette var den avsluttende øvelsen før jeg kunne bli instruktør på rekruttskolen, og jeg var i god form. Men så merket jeg at jeg ble veldig tungpustet.

19-åringen ble tatt ut av øvelsen og sendt til Stavanger universitetssjukehus (SUS). Der fikk han høre at den ene lungen hadde klappet sammen. Den hadde kollapset.

– Da jeg ble skrevet ut etter fire–fem dager, hadde jeg gått ned omtrent 10 kilo. Jeg ble sykemeldt i 14 dager, og militærlegen ville dimittere meg.

Jarle Heggelund

Yrke: Har jobbet i Sjøforsvaret hele livet, blant annet som kommandørkaptein og nestkommanderende i Madlaleiren.

Utdannelse: Sjøkrigsskolen, så master i militære studier fra Forsvarets høgskole.

Familie: Gift med Nina Kristin Heggelund, far til tre og bestefar til tre.

Aktuell: Ble leirsjef ved KNM Harald Haarfagre i begynnelsen av april etter at den forrige sjefen ble beordret annensteds. Søker på stilling som fast leirsjef – en sentral rolle nå som Norges forsvar, spesielt Sjøforsvaret, skal styrkes kraftig.

Kunne ikke bli flyger

Jarle Heggelund hadde begynt i rekrutten ved KNM Harald Haarfagre i mars samme år. Finnmarkingen hadde i løpet av den tid forelsket seg i Stavangers tidlige vår. Å dra tilbake til familien i nord fristet lite.

– Jeg bestemte meg for å gå tilbake til sykehuset, og der fikk jeg bekreftet at lungen høyst sannsynlig ikke ville kollapse igjen etter operasjonen. Da lot militærlegen meg heldigvis fortsette.

Kollapsen hemmer ham ikke i hverdagen, men betyr at han verken kan fly høyt eller dykke dypt.

– Så jeg skjønte at jeg ikke kunne bli en del av de kule tingene som marinejeger eller flyger. Men jeg ville jobbe i Sjøforsvaret.

– Hvorfor det?

– Det handler om hvor jeg kommer fra. Havet har alltid vært utrolig viktig, for det ga oss mat på bordet. Men det var få i Finnmark som ville i førstegangstjenesten. De jeg kjente, var opptatt av å dimme fort. Foreldrene mine hadde heldigvis et vennepar hvor mannen hadde tatt utdanningen sin i Sjøforsvaret. Han motiverte meg kraftig.

Som planlagt ble Jarle Heggelund instruktør under førstegangstjenesten. Etter hvert dro han til Sjøforsvarets krigsskole i Bergen. Det var riktignok ikke enkelt, for på det tidspunktet hadde han både funnet seg kone på baren Checkpoint Charlie i Stavanger og fått barn nummer én.

Siden da har han jobbet i Madlaleiren i mange år, i tillegg til i Finnsnes i Nord-Norge, Kabul i Afghanistan og Ramstein i Tyskland. De siste årene har han vært nestkommanderende i Madlaleiren.

Men i april ble han foreløpig leirsjef etter at den forrige sjefen ble beordret til Bodø.

– Er målet å bli leirsjef fast?

– Hehe. Jeg er den eneste kandidaten her i leiren, men Forsvaret har mange flinke folk som vil opp og fram. Hvis jeg får denne graden, er det endestasjonen for meg. Men så kan det være at Forsvaret vil «prime» et yngre kjempetalent.

– Er du forberedt på at en yngre person kanskje kommer og sjefer over deg?

– Ja, det er jeg. Men jeg regner jo med å bli kalt inn til intervju. De intervjuer vel fire andre, så det er vel en 20 prosent sjanse for at det blir meg.

– Hvorfor bør det bli deg?

– Jeg har en evne til å se kollegene mine. Og det er viktig, for det er de som sørger for at oppdragene våre blir løst.

– Hvordan skal du selge deg inn på intervjuet?

– Med stabilitet og kontinuitet. Jeg vil videreføre de planene den forrige leirsjefen har lagt for Madlaleiren de neste årene. Det er ekstremt viktig når vi nå skal trappe opp kapasiteten i leiren. Men klart, å være leirsjef er tøft til tider. Alle retter en finger mot deg. Og det er ikke alltid like lett å håndtere, spesielt når vi har vanskelige saker.

– Som NRK-avsløringene?

– For eksempel. På et tidspunkt brukte jeg 50 timer i måneden til å jobbe med tunge varslingssaker. Da har du en part som opplever seg utsatt for noe, og en annen part som ikke forstår og føler seg «tiltalt». Heldigvis har vi mange ressurser for å håndtere vanskelige saker.

Trippel fregattpris

Regjeringen foreslår å styrke forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner de neste 12 årene. 1624 milliarder kroner skal brukes fram til 2036. Da vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som i dag, målt i reell kroneverdi.

Og Sjøforsvaret er den store vinneren, ifølge Jarle Heggelund. De skal ha flere fregatter, ubåter og mer folk.

Men da må også Forsvaret utdanne flere soldater framover. I 2028 skal derfor Madlaleiren kunne utdanne 4800 rekrutter årlig, mot 4000 i dag. KNM Harald Haarfagre fordeler disse på fire puljer, som betyr at leiren må ha plass til 200 ekstra rekrutter fire ganger i året.

– Det er en spennende tid å bli leirsjef?

– Ja, veldig spennende. Særlig etter Sovjetunionens fall tenkte kanskje folk at militæret ble mindre og mindre viktig. Madlaleiren var jo nær å bli lagt ned i 2007. Og jeg har selv vært med på å legge ned flere enheter rundt omkring i Sjøforsvaret.

– Men nå tenker folk annerledes om dere?

– Ja, det tror jeg. Det skyldes nok den usikre situasjonen i verden. Samtidig ser vi konsekvensene av at vi har bygget forsvaret vårt for mye ned. Prisen vil bli høy framover. Sjøforsvaret skal blant annet ha en ny fregatt. Sist gang vi skaffet oss en fregatt, kostet den 5 milliarder kroner. Nå kan du doble den prisen, kanskje triple den!

– Blir det like dyrt for Madlaleiren?

– Jeg er bekymret for at det blir mindre penger per rekrutt etter at vi har økt kapasiteten, ja. Og politikerne har en lei tendens til å tenke bare fire år fram i tid. Vi må ikke glemme at etterslepet i vedlikehold og nye bygg er stort, og at militærteknologi koster enorme summer. Men alt dette er det for tidlig å si noe særlig om akkurat nå. Vi må vente på at langtidsplanen blir godkjent. Forhåpentlig skjer det før sommeren.

– Hva vil du som leirsjef prioritere enn så lenge?

– At vi har de fasilitetene vi trenger. Vi må blant annet få penger til å bygge flere skytebaner i regionen. Og så forbereder vi oss på endringene fram i tid. Vi har blant annet gjort det lett å legge på flere årsverk, sånn at vi kan håndtere en større rekruttskole.

Samtidig har ikke Madlaleiren ubegrenset med plass. Leiren ligger tett i tett med boliger på så å si alle kanter. Og det merkes, forteller leirsjefen.

– Av og til er det noen som tar en telefon om kvelden og sier: «Nå må dere holde opp med den skytingen.» Da må vi prøve å holde innbyggerne så informert som mulig om det vi driver med, for å beholde et godt forhold til dem.

– Dere kunne jo lovet 17. mai-feiring i Madlaleiren igjen?

– Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen, så nei. Det å ha 20.000 personer samlet på oppstillingsplassen her kan være et potensielt mål. I tillegg brukte vi enormt mye av våre egne ressurser på planleggingen som hørte til feiringene. De ressursene har vi ikke nå når vi skal utvide kapasiteten.

Fra kommandør til HR-sjef

Det er fredag ettermiddag og straks helg. Jarle Heggelund går ut av kontoret og ned trappene til administrasjonsbyggets underetasje. Her skifter han fra kommandøruniform til dongeribukse og blå T-skjorte. Straks ser kommandøren ut som en helt vanlig mann.

Jarle Heggelund skal hjem og passe barnebarnet.

– Hva gjør du hvis du ikke får fortsette som leirsjef?

– Leiren har mange spennende oppgaver fram mot 2027. Men jeg kan jo også se meg om etter jobb på utsiden av gjerdet. Jeg kunne tenkt meg å jobbe i HR eller noe slikt. Jeg har faktisk vært på noen intervjuer de siste årene, uten å ha nådd helt opp. Jeg skal i alle fall ikke pensjonere meg!

Tre om Jarle Heggelund

1. Frode Staurset
   Sjef i Madlaleiren 2021–2024

   Jarle er en gjennomført trivelig kar med høy arbeidskapasitet. Å være nestkommanderende er en meget krevende jobb – du må forholde deg til skiftende sjefer, og som regel er du den som må fronte upopulære avgjørelser. Jarle har vært lojal, samtidig som han har utfordret meg med en tydelig stemme.

2. Morten Kristensen
   Venn og avdelingssjef i Madlaleiren

   Jarle og jeg har fulgt hverandre siden slutten av 80-tallet. Vi kommer begge nordfra, men fikk oss kone og barn i Stavanger. Jarle er en rolig og tålmodig person på både jobb og privaten. Jeg kunne tenkt meg at han ble leirsjef, for han har den rette kompetansen og er flink til å inkludere folk.

3. Nina Kristin Heggelund
   Kone

   Jarle er snill og ærlig, og jeg er stolt av ham. Det var tøft med barn under krigsskolen – vi måtte blant annet avlyse bryllupsreisen vår fordi Jarle ikke hadde tid. Jeg håper han blir fast leirsjef fra august, så ringen blir fullført. Da har han startet som rekrutt og endt som leirsjef.