Motvind i hverdagen

Irene Njå-Gjellestad og Ådne Njå måtte innføre sone forbudt for vindkraftdiskusjon på soverommet. Samvittigheten overfor de neste generasjonene er det eneste som holder dette Motvind-paret gående.

Fuglekvitteret har dratt sørover, men fjellet er ikke taust. Blader av glassfiber summer i vinden.

Irene og Ådne er på lørdagstur. Irene har satt seg på et berg.

I flere år har synet av myra foran henne vært en kilde til fred og trygghet i hverdagen. Ikke i dag.

Grusvei snirkler seg fra den ene turbinen til den andre og kapper den kjære myra i to.

Sammen utgjør de sju turbinene Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes – ett av fem vindkraftverk bygd i Rogalands natur de siste tre årene.

– Taper dere kampen mot vindkraften, Ådne?

– Du taper mange kamper underveis, men til slutt vinner du krigen.

– Hva er dere villig til å ofre?

– Alt som skal til for å få de ansvarlige til å forstå at det de holder på med, er alt annet enn grønt.

Irene Njå-Gjellestad (56) og Ådne Njå (59)

Bor på Hinna i Stavanger.

Gift i 2018, har tre barn hver.

Irene driver enkeltpersonforetak, Ådne er elektroingeniør.

Science fiction i Sokndal

En lørdag i april 2017 ble livet til Irene Njå-Gjellestad og Ådne Njå snudd på hodet.

Paret var på tur i Guddal i Sokndal. Den stekende sola og friske lufta skapte den rene natur-eufori, men rundt fjellknausen ved Sandtjørn sa det plutselig stopp.

Høyt på himmelen ruvde noe som hørte mer hjemme i en science fiction-film enn i Sokndal.

– Vindturbinen virket direkte truende, som en gigantisk slegge med laserstråler fra de tomme øynene, forteller Irene.

Spørsmålene raste gjennom hodet da turgåeren innså at hun plutselig befant seg i et industriområde.

Er dette noe naturen har behov for?

Vil naturen kunne leve helt fint med vindturbiner?

To år senere meldte Irene og Ådne seg inn i Motvind Norge, organisasjonen som siden 2019 har kjempet mot vindkraftutbygging.

Mens andre slapper av en søndags kveld, bærer Irene og Ådne sekker med ved bort til grillplassen ved Ullandhaugtårnet for å tenne varder i protest – for femte år på rad. Med samme glød har de kjørt den Motvind-plakatdekorerte campingvogna si land og strand mer enn én gang, og se nå dette for deg:

En tropp vindkraftmotstandere med turbukse og hjemmestrikket lue sitter strødd utover gulvet i ei lita stue på Fosen. Huset er gammelt og innleid. Høyttalerne står på lading. De gjør seg klare til å marsjere til fjells, ildsjelene, med plakater og faner som ikke legger skjul på noen ting:

At samene er overkjørt, at vindkraftverkene på Fosen og Roan bryter loven hver dag, at demokratiet, maktfordelingsprinsippet og respekten for menneskerettighetene står på spill.

Adrenalinet pumper i blodet, nå er ikke vindkraftmotstanden bare sorg og sakspapirer. Den er ekte, den er her og nå, og den er viktig. Ufattelig viktig.

Bekymrede bøller

– Kampen er jo litt kjekk, det kan vi ikke legge skjul på, sier Ådne.

– Men adrenalin og spenning kommer et stykke bak. Vi har stor aktelse for samene, som lider under vindkraftutbygging i natur. Når vi stenger porten til anleggene, vil vi at politiet skal komme, sier Irene.

Hjemme i Rogaland er marerittet at Gilja vindkraftverk i Gjesdal til slutt blir en realitet. Utbyggerne fikk nei i 2021, men Irene og Ådne holder fortsatt pusten.

– Vi hadde lenket oss fast og tatt boten, sier Irene.

– Ja?

– Vindkraft skader natur og mennesker. Fjell og knauser sprenges, myrer punkteres og slipper ut CO₂, fugler og insekter og hele det biologiske mangfoldet trues. Plast kan skalle av fra turbinvingene, og olje kan lekke fra girhusene og forurense drikkevann, elver og vassdrag. Klimaet trenger myra, skogen, fjellet, gresslettene og beitemarkene.

– Kan det bli for mye vindkraftmotstand?

– Hehe. Vi har en regel om at det ikke er lov å snakke om vindkraft på soverommet. Badet er litt gråsone, der må vi tone gradvis ned.

– Så hender det at en av oss må si: «Du, nå snakker vi om det vi ikke har lov til», sier Ådne.

– For vi blir jo ikke lykkelige av samtalene. Hvis vi snakker om vindkraft hele tiden, brenner vi oss ut, sier Irene.

– Har standpunktet deres påvirket vennskap?

– Da har vi i alle fall ikke merket det! Vi lar være å snakke om saken med venner, sier Ådne.

– Det er noen som sier at vi er gode, og det er noen som tier. Begge deler er helt greit, sier Irene.

– Det vanskelige er at diskusjonene ofte blir familie mot familie. På gården der jeg vokste opp, ble det søkt om et mindre vindkraftanlegg. Da ble vindkraft et ikke-tema i familien, sier Ådne.

– Snakker dere noe med folk som er uenige med dere?

– Vi har tatt diskusjonen, men å stå og argumentere med noen som er like fastlåst i den andre enden, er ikke konstruktivt. Vi lytter til argumentene – og noen ganger har vi sittet hjemme etterpå og lurt på om vi tar feil, sier Irene.

Fakta om vindkraft i Norge

Norge har 65 vindkraftverk. Disse har en normalårsproduksjon som tilsvarer årsforbruket til litt over én million husholdninger.

Rogaland har ni vindkraftverk med sju eller flere turbiner. De største verkene ligger i de sørligste kommunene.

De siste årene har utbyggingen av ny kraft vært på det høyeste nivået siden slutten av 1970-tallet. Vindkraftkostnadene har falt betydelig på grunn av teknologiforbedringer.

Selv om verden trenger mer fornybar energi for å erstatte fossilt brensel, advarer organisasjoner som Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond mot skadene vindkraftverk gjør på lokal natur.

Motvind Norge er en folkebevegelse mot vindkraftutbygging. Bevegelsen ble grunnlagt den 7. september 2019 og teller i dag over 18.000 betalende medlemmer.

Vindbaronene

Vinden feier over den steinete bakken opp nordøstsiden av Sulken. Ett og ett turbinblad kommer til syne, så et gult skilt.

«I kaldt vær kan isklumper falle eller kastes fra vindturbinene. Det anbefales å holde en avstand på 300 meter til turbinene under slike forhold.»

Ådne skanner QR-koden på skiltet. Rødt farevarsel kommer opp på skjermen. Klump i halsen.

Irene sitter med samme følelse som i 2017. At et lokalt turområde har blitt ranet.

– Har ikke Norge nok naturområder man kan ferdes i?

– Nei, det er tull. Vi kan ikke bare tenke fram til 2030 eller 2050. Vi må tenke 500 år fram i tid. FNs naturpanel har slått fast at svinn av natur er et like stort problem som klimaendringene. Naturen har en egen verdi, og det er vårt ansvar å ta vare på det lille som er igjen av den.

– Få liker vel egentlig vindkraft i naturen, men de erkjenner at kraftproduksjonen er nødvendig?

– Det kommer jeg aldri til å være enig i, sier Ådne.

– Nei?

– Vi er ikke pengefolk, i motsetning til vindkraftutbyggerne – eller vindbaronene, som vi kaller dem. De trekker klimakortet, men bygger for pengene.

– Men hva med klimakriseargumentet – at vi trenger vindkraft for å kutte ned på de fossile utslippene?

– Du kommer ikke utenom en annen regulerbar kraft i tillegg uansett. Vindkraften alene, fysikken som bestemmer den, gjør at den ikke kan erstatte fossil energi. Samme hvor mange tusen vindturbiner du pøser på med.

– Men overgangen til fornybar energi – hvordan ser dere for dere den uten bidraget fra vindkraften?

– Vindkraften er nokså grønn når turbinene først står der, men hva med alt som har skjedd før? Jeg får ikke regnestykket til å tale i det grønnes favør.

– Dere står ved at vindkraft ikke kutter CO₂-utslipp?

– Ja. Når man tar med produksjonen, transporten, og at turbinene er fulle av olje. Naturen lagrer masse CO₂, og derfor slippes også masse CO₂ ut ved inngripen. Det fins ingen dokumentasjon på at vindkraftens livsløp kutter CO₂-utslipp. Over 1300 vindturbiner er satt i drift i Norge, mens reduksjonen i CO₂-utslipp for 2022 var mindre enn 1 prosent. Det monner absolutt ingenting!

Rasjoneringskortet

I 2019 skrev direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at mer vindkraft i Norge ikke vil kutte CO₂-utslippene i landet vårt i dag, i og med at vi i praksis har en utslippsfri kraftproduksjon fra før av.

De globale utslippene er en annen sak. NVEs analyser viser at 10 terawattimer ekstra vindkraft kan erstatte fossil kraftproduksjon i Europa tilsvarende utslipp på rundt 5 millioner tonn CO₂ årlig.

10 terawattimer metter om lag 625.000 husholdninger. For kontekst ville det tatt Vardafjellet vindkraftverk, som har en årsproduksjon på 84,6 gigawattimer, 118 år å produsere 10 terawattimer kraft. Altså trenger landet vårt langt flere vindturbiner hvis vi skal produsere 10 terawattimer ekstra vindkraft.

NVE-direktøren påpeker at vindkraften kan kutte utslippene også i Norge når mer av samfunnet elektrifiseres i framtiden.

– Hva tenker dere om artikkelen til NVE, Irene?

– Vi støtter oss på ulike ressurspersoner i Motvind Norge og den kunnskapen de sitter på om energi og klima. I 2019 fikk vindkraftmotstandere bare unntaksvis en stemme i det offentlige rom, da ofte etterfulgt av vindkraftutbyggeres gjentakende påstander om klimaendringer, det grønne skiftet, billigere strøm og økt kraftbehov.

– Hva er dere for?

– Natur, demokrati og maktfordelingsprinsippet. Fosen-saken viser at vanlige folks rettigheter kommer til kort i kampen om pengene og jaget etter stadig mer energiutvinning. Vi er for å roe ned og la naturressursene komme mange generasjoner til gode. En vindturbin har en estimert levetid på 25 år. Det er svært lite, og det genererer ufattelige mengder ikke-resirkulerbart søppel.

– Men hva med strømproduksjonen?

– La oss begynne i den rette enden. Norge sløser med strøm og ressurser. Det må vi stoppe med. Så kan vi heller oppgradere de vannkraftverkene vi allerede har etablert, slik at vi utnytter dem bedre, sier Ådne.

– Hvordan ser dere for dere å kutte strømforbruket i Norge?

– Det må være lov å stille spørsmål. Trenger vi for eksempel at hvem som helst kan komme hit og etablere seg og bruke uhorvelige mengder strøm?

Ådne retter en finger mot det planlagte datasenteret på Kalberg, som vil kreve mer strøm enn alle husholdningene i Stavanger til sammen.

– Vi må etablere konsesjonsprosesser og stille betingelser for bruken av datasentre. Skal vi virkelig tillate storkonsumet av data fra strømmetjenester og sosiale medier? Forbruket må ned.

– Men det er nettopp det som er vanskelig – rasjonering er ikke akkurat populært, sier Irene.

– Da blir du fort stemplet som radikal, sier Ådne.

– Hadde du vært villig til å rasjonere med forbruket selv?

– Ja, du må gjerne rasjonere for min del. Og for å kaste inn en brannfakkel: Flyreiser kan være et bra sted å begynne!

– Hva om vi ikke klarer å kutte strømforbruket vårt – er vindkraft da nødvendig?

– Jeg skjønner hvor du vil hen. Jeg har en positiv holdning til kjernekraft. Men vi vil starte med å energieffektivisere og oppgradere eksisterende vannkraft.

– Og ikke elektrifisere sokkelen ...

– Nei, nei. Hvorfor i alle dager skal vi det?

Gjorde det de kunne

Ådne trekker opp persiennene. Lysene er avslått i hjemmet på Hinna. Ryggen er stiv etter tur, men paret fyker rundt og viser fram alle Motvind-sakene sine.

– Hva er det verste med å kjempe mot vindkraft?

– Mangelen på sjelefred. Du mister all glede, for de tapte sakene gjør så vondt. Derfor må vi utlikne litt, vi må bruke litt humor, sier Irene.

– Ja?

– Vi spilte to timer med Motvind-sangen for de som skulle frakte turbinene i Buheii vindpark i Kvinesdal i 2020. Etter to timer kom en av arbeiderne bort, en danske, og spurte om vi ikke kunne spille litt Kim Larsen. Da satte vi på «Midt på natten» én gang, og så fortsatte vi som før, hehe.

– Men vindkraftverket er vel ikke deres feil?

– Ytringsfriheten gir oss lov til å demonstrere. Og så tror jeg ikke arbeiderne kommer til å glemme den arbeidsdagen, akkurat!

– Nei.

– Dansken forsto kampen vår. Norsk natur er uvurderlig.

– Vi har tro på at folk kommer til å få forståelse for at vindkraftutbyggingen må ta slutt, sier Ådne.

– Og hvis ikke?

– Da kan vi i alle fall se etterkommerne våre i øynene og si at vi gjorde det vi kunne.